Folkeavstemming - kommunereformen
Rådmannens innstilling
Under forutsetning av at det foreligger intensjonsavtale med andre kommuner om
kommunesammenslåing gjennomføres rådgivende folkeavstemning. Hensikten med folkeavstemning er at innbyggernes oppfatning om eksisterende alternativer blir hørt før kommunestyrets beslutningsprosess.
1. Folkeavstemningen finner sted søndag 29. og mandag 30. mai 2016.
2. Valgstyret tillegges ansvaret for den praktiske gjennomføringen av folkeavstemningen.
3. De som ble valgt til verv i forbindelse med Kommunestyre- og fylkestingsvalget skal ha de samme vervene for den rådgivende folkeavstemningen.
4. Det fastsettes samme regler for stemmerett som til kommunestyrevalg (valglovens§ 2-2), dog med at nedre grense for stemmerett settes til 16 år (født 2000).
5. Skjæringsdato for manntallsføring settes til 1. april 2016 dvs. at de som er manntallsført i Torsken pr.1. april 2016 kan avgi stemme ved folkeavstemningen.
6. Det produseres ikke valgkort til folkeavstemningen.
7. Manntallet legges ut til offentlig ettersyn på rådhuset og i kommunens nærbutikker så snart det er tilgjengelig.
8. Valgstyret delegeres fullmakt til å bestemme den endelige utformingen på stemmesedlene.
9. Mottak av forhåndsstemmer i informasjonen på rådhuset i perioden 09. mai til og med 25. mai 2016.
10 Det brukes brevstemmegiving i stedet for normal tidligstemming, utenrikstemming og stemmegivning innenriks for de som ikke har mulighet til å avgi ordinære forhandsstemmer eller være tilstede på valgdagen. Brevstemmer mottas fra 2. mai t.o.m. valgdagen kl. 19.00. På grunn av manglende legitimasjonskontroll, behandles og telles disse stemmene etter reglene for mottatte stemmer på valgdagen, det vil si etter at avkryssningsmanntall er mottatt fra kretsene.
11. Valgstyret får fullmakt til å fastsette tidspunkt for forhåndsstemmegivning på institusjon og ambulerende stemmegivning.
12. Valgstyret fastsetter stemmesteder og tidspunkter for stemmegivning.
13. Bestemmelsene i kap. 10 i valgloven om godkjenning av stemmesedler, opptelling og protokollering legges til grunn så langt det er relevant.
14. Valgstyret utarbeider prosedyre for å behandle eventuelle klager på avstemningen, herunder ekstern klageinstans.
15. Det gis fullmakt til valgstyrets leder i samarbeid med administrasjonen å ta avgjørelser som ikke er av prinsipiell betydning, herunder oppnevning av valgmedarbeidere,
annonsering, frister o.l.
16. Kostnadene for gjennomføring av rådgivende folkeavstemning regnskapsføres som
politisk virksomhet og antas finansiert i form av omsøkte skjønnsmidler til formålet.
Saksopplysninger
kommunen skal gjennomføre en sammenslåing eller ikke. En folkeavstemning er også kun
relevant dersom det er et reelt alternativ.
Gjennomføring av lokale rådgivende folkeavstemninger er innarbeidet praksis i det norske
lokaldemokratiet, selv om slike folkeavstemninger ikke er lovregulerte. For å synliggjøre
denne muligheten er det etablert en prinsippbestemmelse for lokale folkeavstemninger i
kommuneloven § 39 b. Lovhjemmelen er generell, slik at den ikke skal oppfattes som
begrensende for kommunene.
Kommunelovens § 39b.Lokale folkeavstemninger sier:
« 1. Kommunestyret eller fylkestinget kan selv bestemme at det skal avholdes rådgivende
lokale folkeavstemninger.
2. Kommunene og.fylkeskommunene plikter å rapportere de opplysninger som departementet
finner er nødvendig for å offentliggjøre informasjon om lokale folkeavstemninger.»
Videre sier Inndelingslova§ 10 at innbyggerne bør høres før kommunestyrene gjør vedtak om
en eventuell sammenslåing. Slike høringer kan gjøres på mange ulike måter, som ved
folkeavstemning, opinionsundersøkelser, innbyggerundersøkelser, møte eller lignende.
Valgloven har ingen bestemmelser som regulerer gjennomføringen av lokale
folkeavstemninger. Valgmyndighetene i den enkelte kommune er selv ansvarlige for
gjennomføringen. Det kan være naturlig å ta utgangspunkt i valglovens bestemmelser og gjøre
disse gjeldende så langt de passer.
Kommunestyret må selv fastsette regelverket for en folkeavstemning etter kommuneloven
§ 39 b, herunder regler for hvem som har stemmerett og adgangen til å klage. Det vil være
naturlig å legge til grunn prinsippene valglovgivningen er basert på, både nasjonalt og
internasjonalt. Venezia-kommisjonen vedtok i mars 2007 "Code of good practice on
referendums". Disse er basert på internasjonale prinsipper for valggjennomføring, og gjelder
ved valg både på nasjonalt og lokalt nivå. Dette innebærer blant annet at kommunen bør sikre
at prinsippet for allmenn stemmerett og hemmelig stemmegivning etterleves også ved
folkeavstemninger, slik kravet er ved ordinære politiske valg.
Det er etter kommuneloven§ 39 b rapporteringsplikt for kommunene som gjennomfører
lokale folkeavstemninger. Statistisk sentralbyrå står for innsamling av data. Det skjer i
forbindelse med den årlige KOSTRA-rapporteringen (Kommune-Stat-
Rapporteringen), som har svarfrist i februar året etter at avstemningen er avholdt.
Hvis man legger til grunn valglovens bestemmelser skal/bør følgende spørsmål avgjøres av
kommunestyret:
- At det skal være folkeavstemning
Spørsmålet det skal stemmes over
- Valgdag (er)
- Valgstyre
- Stemmerett
- Forhåndsstemmegivning
- Brevstemming
- Valgets gyldighet
Følgende spørsmål kan kommunestyret velge å delegere:
- Manntall
- Stemmesedler
- Stemmestyre og valgfunksjonærer
- Stemmegivning på valgdagen
- Prøving av stemmegivning og stemmesedler, opptelling, protokollering m.v.
- Klage
Vurdering
Hele prosessen med kommunereformen i denne fasen avsluttes i Torsken med kommunestyresak
28. juni 2016. Ordinært formannskapsmøte blir i etterkant av folkeavstemminga og før planlagt kommunestyre.
En folkeavstemming må være så sent som mulig i prosessen, slik at mulighetene for
informasjon til innbyggerne er så gode som mulige, men samtidig så tidlig at resultater kan
bearbeides og settes i beslutningsstruktur.
Valgstyre
Etter valgloven skal det være et valgstyre i hver kommune, som skal stå for den praktiske
gjennomføringen av valg til storting, fylkesting og kommunestyre. I Torsken er det
formannskapet som er valgt til valgstyre.
Rådmannen vil foreslå at valgt valgstyre får ansvaret for å gjennomføre folkeavstemningen.
Stemmerett
Valgloven opererer med to sett av kriterier for å ha stemmerett som gjelder for henholdsvis
stortingsvalg og valg til kommunestyre/fylkesting. Ved storingsvalg har norske statsborgere
som vil ha fylt 18 år innen utgangen av valgåret, ikke har mistet stemmeretten etter
Grunnloven§ 53 og som er, eller har vært, folkeregistrertført som bosatt i Norge, stemmerett.
Ved valg til kommunestyre og fylkesting har i tillegg personer som ikke er norske
statsborgere, men for øvrig fyller vilkårene, stemmerett dersom de har stått innført i
folkeregisteret som bosatt i Norge de tre siste årene før valgdagen eller er statsborger i et annet
nordisk land og er blitt folkeregisterført som bosatt i Norge senest 30. juni i valgåret.
For å utøve stemmeretten må velgeren være innført i manntallet.
Det foreslås å legge kriteriene for stemmerett til kommunestyre/fylkesting til grunn for hvem
som skal ha stemmerett ved folkeavstemmingen. Samtidig er det brukt ressurser på og
engasjere ungdommer i spørsmål om kommunesammenslåing, og poenget med at det er
«ungdommen som er framtida og som skal leve i kommunestrukturen» må i denne saken
vurderes som høyst relevant..
Rådmannen har derfor vurdert det som naturlig å foreslå at det gis stemmerett til de som i
løpet av valgåret fyller 16 år (født i 2000) også.
Noe av hensikten med å la 16-åringene stemme vil være at det kan vitalisere
samfunnsfagundervisningen i skolen og øke interessen for politisk arbeid.
Skjæringsdato for nordiske statsborgere settes til 1. april 2016. Samme dato brukes som
skjæringsdato for manntallsføring. Det vil si at for å ha stemmerett ved folkeavstemningen i
Torsken må velgeren være registrert bosatt den 1. april
Manntall
Det er skatteetaten som er folkeregistermyndighet i Norge og som har de opplysninger som er
nødvendige for å lage et manntall.
Dette har vi tidligere fått (ved ordinære valg) gjennom det sentrale elektroniske valgsystemet
(EVA) som alle kommuner har tilgang til, men dette systemet vil ikke bli tilgjengelig ved
gjennomføring av folkeavstemninger. Manntallet må derfor bestilles fra Skattedirektoratet
direkte fra den enkelte kommune. Det vil fortsatt være mulig å følge valglovens bestemmelser
når det gjelder utlegging av manntallet til offentlig ettersyn(§ 2-6), og rådmannen tilrår at
manntallet legges ut til offentlig ettersyn på rådhuset og i kommunens nærbutikker.
Det vil ikke være mulig å produsere og sende ut valgkort.
Krav om retting, innføring av stemmeberettigede bosatt i utlandet og underretning om
endringer i manntallet skal skje i tråd med valglovens §§ 2-7 og 2-8 og behandles av
valgstyret.
Bestilling av manntall skjer ved skriftlig søknad til Skatt Nord med opplysninger om hvilke
opplysninger vi skal ha. Vi må påregne 3-4 ukers behandlingstid. Til kommuner som skal
avholde rådgivende folkeavstemning består leveransen av:
- Uttrekk av stemmeberettigede
- Utleggingsmanntall i PDF-format
- Avkryssingsmanntall (i flere alternativ-hele kommune og kretsvis).
Stemmesedler:
Stemmesedler ved folkeavstemninger kan utformes på to måter:
A. En stemmeseddel der det krysses av for enten Ja eller Nei (la være å sette kryss = blank
stemme).
B. En stemmeseddel med Ja, en med Nei og en blank.
Fordelen med alternativ a) er at man trenger færre stemmesedler (en pr. stemmeberettiget
innbygger i stedet for en av hver) som er billigere og mer praktisk. Den endelige utformingen
av stemmesedlene og om de skal utformes i henhold til pkt. A eller pkt. B - og tilpasset det
foreliggende forhandlingsresultat - delegeres til valgstyret.
Forhåndsstemmegivning
Kapittel 8 i valgloven gir detaljerte bestemmelser om forhåndsstemmegivningen ved ordinære
valg. Dette omfatter blant annet perioden for forhåndsstemmegivning, hvem som kan motta
forhåndsstemmer, på hvilke steder det kan mottas forhåndsstemmer og framgangsmåten ved
stemmegivning. Det anses å være hensiktsmessig å følge disse bestemmelsene så langt det er
relevant.
Den viktigste forskjellen mellom forhåndsstemmegivning ved ordinære valg og den vedtatte
folkeavstemningen er at man ved ordinære valg har en lovbestemt periode for
forhåndsstemmegivning og at det er valglokaler tilgjengelig i hele landet.
For folkeavstemmingen må kommunestyret beslutte om det skal være anledning til å stemme
på forhånd og når forhåndsstemmingen skal starte. Det vil heller ikke være praktisk mulig å ha
valglokaler andre steder enn i de kommunene der folkeavstemmingen skal avholdes.
Det innstilles på oppstart 9. mai for forhåndsstemmegivning til folkeavstemningen. Samtidig
er det viktig at grunnlaget for folkeavstemningen, er at fremforhandlede intensjonsavtaler,
som er godt kjent før avstemningen tar til. Det anbefales derfor å ha forhåndsstemming på
hverdager fra og med 9. mai til og med 25. mai. Det legges til rette for forhåndsstemming i
institusjonene i tillegg til ambulerende stemmegivning.
I valglovens§ 8-1 (4) åpnes det for at velgere som ikke kan avgi stemme i perioden for
forhåndsstemmegivning eller på valgdagen kan henvende seg til kommunen og avgi stemme
tidligere. Det foreslås at man ikke åpner for denne muligheten ved den vedtatte
folkeavstemningen, blant annet fordi det vil være forholdsvis kort tid fra
beslutningsgrunnlaget (ferdig intensjonsplan) og forhåndsstemmegivningen starter.
Brevstemming
Valglovens§ 8-2 (4) åpner for at velgere som oppholder seg i utlandet og som ikke har
mulighet til å oppsøke en stemmemottaker kan avgi stemme pr. post. Andre kommuner som
har avholdt folkeavstemning utenom ordinært valg, har åpnet for bruk av poststemme for
velgere som oppholder seg i utlandet eller andre deler av landet, og som ikke ha anledning til
å «komme hjem» i løpet av den perioden forhåndsstemmegivningen pågår. Det anbefales å
åpne for brevstemming, og la valgstyret utarbeide nødvendige prosedyrer for dette.
Stemmegivning på valgdagen
Kapittel 9 i valgloven gir detaljerte bestemmelser om stemmegivning på valgdagen ved
ordinære valg. Dette omfatter blant annet tid og sted for stemmegivning, organisering,
ordensregler og prosedyrer for stemmegivning. Det anses å være hensiktsmessig å følge disse
bestemmelsene så langt det er relevant.
Det tilrås av rådmann å bruke de stemmekretsene som ble brukt under kommunestyrevalget
2015.
Siden det er snakk om en folkeavstemning og ikke et listevalg, kommer valglovens§ 9-3 (4)
ikke til anvendelse, slik at kommunestyremedlemmer også kan være valgfunksjonærer.
Prøving av stemmegivning og stemmesedler, opptelling, protokollering m. v
Kapittel 10 i valgloven gir detaljerte bestemmelser om godkjenning av stemmesedler,
opptelling og protokollering. Det anbefales å følge disse bestemmelsene så langt det er
relevant.
Klage
Ved ordinære valg har alle som har stemmerett klagerett. Dersom klagen gjelder spørsmål om
stemmerett eller adgangen til å avgi stemme, har også den som ikke er blitt manntallsført
klagerett. Klagen skal være skriftlig og fremsettes senest 7 dager etter valgdagen til valgstyret.
Departementet er øverste klageinstans.
Det bør gis klageadgang også ved en folkeavstemning og av troverdighetshensyn bør det også
legges opp til at dette kan skje til en instans utenfor aktuelle kommuner. Dette spørsmålet tas
opp med fylkesmannen med sikte på finne en tilfredsstillende ordning.
Prøving av valgets gyldighet:
Ved ordinære valg skal det nyvalgte kommunestyret treffe vedtak om kommunestyrevalget er
gyldig. Kommunestyret skal kjenne valget ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha hatt
innflytelse på fordelingen av mandatene mellom listene og som det ikke er mulig å rette.
Departementet vil i så fall påby omvalg.
Ettersom det her er snakk om en rådgivende folkeavstemning der selve vedtaket i saken som
høres skal gjøres av kommunestyret anses det som unødvendig å etablere egen prosedyre for å
prøve valgets gyldighet.