Det som kjennetegner landskapet i kommunen er lange fjorder, der det stikker ut lange halvøyer med sylskarpe tinder og loddrette stup. Det høyeste fjellet er Kvænen mellom Sifjorden og Selfjorden, som med sine isbreer og spisse tagger ruver hele 964 meter over havet.

Fjellene er harde og består av granitt og gneis. Dette er bergarter som naturkreftene ikke har klart å tære så lett på. Men istidene og vannet har klart å omforme landskapet slik at det ser ut som det gjør i dag. Sprekker og svake soner i fjellene er blitt gravd ut til daler og fjorder. I dalgropene ligger det mange små og store vann, som brukes som drikkevann og fiskevann. Det største vannet i kommunen er Store Ostervann, med et areal på 1,9 km².

Mesteparten av landarealet i Torsken består av bratt og utilgjengelig berggrunn. Det er ikke all verden av flater som egner seg for dyrking av jorda. Likevel har fjellet på enkelte steder "dratt seg tilbake" og gitt rom for bygder og fiskevær. Jorda som er blitt utnyttet i bygdene ligger sjeldent mer enn 20 meter over havet. På mange steder i Torsken har det opp gjennom tida ofte gått fjellras, som ikke sjelden har nådd helt ut i fjæra og ut i fjorden. Dette har til tider skapt problemer for utsatte veier. Myrer finner man flere steder, men kanskje spesielt i områdene rundt Flakstad og i Ballesvika.

Havet har alltid vært viktig for folket i Torsken både som ferdselsvei og matfat. Fjordene varierer i dybde og har lite forurensning. Over fjordmunningene går det ofte en rygg eller bakke (morenebanke), som skråner ned mot fjordypet utenfor. Et godt stykke inne i fjordene finner man de største dypene; Selfjorden med 389 meter, Sifjorden med 331 meter og Torskefjorden 161 meter. Ute i fjordgapene finner man små øyer og øygrupper som i lange tider og fram mot et godt stykke ut på 1900-tallet, har vært betydningsfulle fiskevær. Utenfor Sifjorden ligger den største øya i kommunen, Ørja, og nord for denne Holmenvær med sine rundt 50 holmer og skjær. I Torskenfjorden ligger Torskøya og Klakkan. Og i Selfjordgapet finner vi Svellingan.

Været har mye å si i en kommune der havet er en viktig arbeidsplass for mange. Det kan være temmelig værhardt i området til alle årstider, med rikelig nedbør sommer som vinter. Vind fra vestlig kant kan til tider bli så sterk at det på utsatte steder oppstår materielle skader. Østavinden kan også bli sterk enkelte steder, som i Gryllefjord, hvor NNØ vindretning gir den velkjente "ølningen". Vinden slår mot fjellet bak bygda og gir såkalt "fallvær". Ikke sjelden oppstår da skade på bygninger og det er vanskelig å oppholde seg utendørs. Samtidig kan det være tilnærmet vindstille i nabofjordene.