Historien om et orgel
Historien om et orgel som kom fra Honningsvåg til Senja høsten 1944. Historien om orgelet fram til høsten 1944 og fra 1953 til i dag er nedskrevet av Hermod Bakkevoll. Men hva skjedde egentlig fra høsten 1944 til 1953 da Erling Johannessen kom inn i dette hjemmet i Gryllefjord og fant orgelet igjen.
Betania i Honningsvåg ble innviet og tatt i bruk 5. mai 1921. Betania ble på den tiden omtalt som Det Norske Baptistsamfunns første såkalte filantropiske prosjekt. Betania var bygget og skulle drives som kombinert fiskerhjem, sykestue og menighetslokale. I forsamlingslokalet, møtesalen på Betania, stod det ved innvielsen et orgel som var gitt av Baptistmenigheten i Tromsø. Orgelet var bygget i Bergen 10 år tidligere, altså i 1911. Orgelet var bygget på Jacob Knudsens orgel og Pianofabrikk. Dette snart 100 år gamle orgelet befinner seg i beste velgående, ikke på Betania, men på et helt annet sted. Og orgelet har vært ute på ”en forunderlig reise” i lange perioder av dette hundreåret. Dette skal vi se litt nærmere på i denne artikkelen. Før vi går videre til historien om selve orgelet, skal vi si litt om Erling Johannessen, organist på Betania fra ca 1930 til 1966. Erling Johannessen var født i Bergsfjord i Loppa kommune i 1912. Han hadde lært å spille orgel da han gikk på skolen i Bergsfjord. Rundt 1930 kom Erling til Honningsvåg. Her ble han med i ungdomsflokken på Betania. På denne tiden bodde også Nils J. Engelsen, en av Baptistsamfunnets markerte ledere i forrige århundre, i Honningsvåg. Også han var med i ungdomsmiljøet på Betania. Erling spilte altså orgel på Betania i Honningsvåg straks han kom med i arbeidet der, dette var rundt 1930. Men som vi vet ble Betania, i likhet med all annen bebyggelse i Honningsvåg brent av tyskerne i november 1944. Erling ble sammen med sin familie evakuert, og havnet litt senere på høsten i Trondheim. Han mistet nå kontakten med både miljøet på Betania, orgelspilling og orgelet. Erling Johannessen kom sammen med sin familie tilbake til Honningsvåg i 1947. I 1953 arbeidet Erling med salg av forsikringer over store deler av Troms og Finnmark. På en av sine salgsreiser kom han inn i et hus i Torsken kommune, på Senja i Troms. Han oppdager at det der i stua står et orgel som han synes er helt likt orgelet han kjente så godt fra Betania, nesten 10 år tidligere. Han går bort til orgelet, løfter på lokket, og oppdager til sin store overraskelse at det er orgelet fra Betania. Under lokket ligger både sangboken ”Evangelisten” og Frelsesarmeens notebok. I begge bøkene ser han sine egne notater fra mange år tidligere. Han undrer seg naturlig nok på sammenhengen i dette, men sier ingen ting til de som bor i huset. Etter at besøket er avsluttet, tar han imidlertid kontakt med Lensmannen i Torsken, og forklarer det som har hendt. Selv om han ikke har noen forklaring på hvordan orgelet han trodde var brent høsten 1944, er havnet i dette huset på Senja, kan han dokumentere at orgelet tilhører Baptistene i Honningsvåg. Erling får ikke noe umiddelbart svar på hva som skal skje videre, men etter noen få uker kommer orgelet tilbake til Honningsvåg. Det nye Betania var ikke bygd da. Det stod ferdig først i 1956. Orgelet ble derfor plassert i Erling Johannessens hjem. Her ble det også stående etter at det nye Betania ble tatt i bruk, fordi de da kjøpte et større orgel til bruk der. Hva hadde så skjedd med orgelet, denne novemberdagen i 1944? Dette spørsmålet hadde jeg til tross for en del leting på Senja, blant annet i samarbeid med lokale kontakter, ikke klart å finne svar på. En historieinteressert mann i Harstad Baptistmenighet, Ralf Selvik, fattet imidlertid på våren i 2006 interesse for saken. Han har gjort et stort arbeid i Torsken for å finne ut av dette, og har lyktes. Ralf har skrevet om sitt arbeid, og resultatet av det. Vi lar han selv fortelle: Historien om et orgel som kom fra Honningsvåg til Senja høsten 1944. Historien om orgelet fram til høsten 1944 og fra 1953 til i dag er nedskrevet av Hermod Bakkevoll. Men hva skjedde egentlig fra høsten 1944 til 1953 da Erling Johannessen kom inn i dette hjemmet i Gryllefjord og fant orgelet igjen. Undertegnede tilbød Hermod hjelp til dette arbeidet og jeg satte i gang. Det første jeg tenkte på siden Erling kontaktet Lensmannen i Torsken, var om det kanskje fantes en dagbok for dette lensmannskontoret. Jeg kontaktet Statsarkivet i Tromsø, men fikk svar tilbake at det ikke fantes dagbokføringer fra Torsken Lensmannskontor på denne tiden. Da måtte jeg heller spørre folk på Senja eller noen der i fra. Den mest sannsynlige grunnen til at orgelet havnet på Senja, måtte være via evakueringen av befolkningen fra Finnmark denne høsten. Fiskere fra Senja var neppe på Finnmarka for å fiske denne tiden. Det var for risikabelt. Og skulle jeg snakke med folk om dette måtte de være rundt 70 år for å huske noe fra den tiden.Jeg tok først kontakt med noen fra Senja som bodde i Harstad som fortalte at flere båter fra Senja var involvert i denne evakuerings-trafikken. Dermed begynte jeg å undersøke først sør på Senja. Jeg fikk flere tips, men ingen hadde hørt om dette orgelet. Noen mente at var orgelet stjålet fra et privat hjem, så ville de selvsagt ikke laget så mye historie om det. Til slutt fikk jeg tips om å spørre en tidligere ordfører i Torsken – Oddmund Tobiassen som bodde i Gryllefjord. Han er i dag 77 år. Jo da, han hadde hørt om et orgel som kom fra Finnmark høsten 1944 og som senere ble hentet. Dermed var ”snøballen” begynt å rulle. Han som hadde tatt orgelet med seg var Joakim Rasmussen og bodde den gang i Gryllefjord. Han gikk i trafikk fra steder i Finnmark til Senja med evakuerte denne høsten. |
 |
Båtens navn var ”Isfjord” – 54 fot lang med 50 hk. Wichmann. Reg. nr. T 125 TK. Det året var Joakim 34 år gammel og sammen med seg hadde han broren Konrad. Joakim var maskinist og Konrad var skipper. Båten eide de sammen. Min informant i Gryllefjord husker at Joakim hadde sagt at det var for galt at orgelet skulle brennes så han tok det ut av Betania og fikk det om bord i båten uten noen problemer overfor tyskerne. Når det ble fred skulle orgelet sendes tilbake til Honningsvåg. Men det gikk altså 9 år. Det fortelles at de også tok med seg ovner fra husene. Men de ble merket med navn på eieren og etter krigen fikk de ovnene tilbake. At orgelet ikke ble sendt tilbake skyldes nok at det ikke var privat og at ingen eiere meldte seg. Orgelet ble altså stående i stua til Joakim frem til 1953. Hans kone Karen som var fra Byåsen i Trondheim kunne spille og brukte det til stor glede for familien. De hadde to barn og i dag er det bare Randi som lever. Hun bor i Gryllefjord. Henne har jeg besøkt og snakket med. Men det var lite hennes far fortalte om hva som hadde foregått i Honningsvåg. Sammen med denne historien skal Randi skaffe fram et bilde av ”Isfjord” og hennes foreldre som berget orgelet fra flammene. Joakim gjorde en stor bragd med dette og fortjener all honnør for sin ”redningsaksjon”. Harstad den 10.06.2006 Ralf Selvik |
 |
Orgelets "redningsmenn", Karen og Joakim Rasmussen i Gryllefjord. Som nevnt ovenfor ble det gamle orgelet fra Betania overtatt til privat bruk av Erling Johannessen, Det har siden vært i familiens eie, og befinner seg nå hos Erling Johannessens sønn Kjell, for tiden bosatt på Eidsvoll. Kjell Johannessen har tatt initiativ for å få dokumentert historien om dette orgelet. Kjell Johannessen synes også det er en så interessant del av gjenresningshistorien i Finnmark at han har ønsket å forære orgelet til Gjenreisningsmuseet i Hammerfest. Gjenreisingsmuseet har allerede bekreftet at de er svært interessert i orgelet, og det vil sommeren 2006 være på plass i samlingen der. Dermed vil også Baptisthistorien i Finnmark bli en del av dette museets samlinger. PS: Etter initiativ fra gode venner av Kjell Johannessen fikk jeg anledning til å besøke han og hans kone i deres hjem på Råholt i Eidsvoll nylig. Det var både hyggelig og spennende Der fikk jeg denne historien, og bildene. Jeg fikk også demonstrert orgelet. Det er godt vedlikeholdt, og i god stand. |
