Det er i dag nøyaktig 70 år siden Tormod og Agnes Wilsgård fra bygda Torsken giftet seg. Jeg har fått snusen i dette og bestemmer meg for å stikke innom en tur.

Jeg kommer til Sifjord sykehjem rundt klokka eleve. Joda paret er inne de, på rommet sitt. En av personalet blir meg og går først inn for å presentere mitt ærend. Jeg hører de prate inne på rommet og Agnes sier: "Det e då ikke nokka å ta bilde av deinna gamle kjærringa her!" Jeg er imidlertig helt uenig i det, men må smile av replikken.  Jeg får da komme inn og snakket med både Agnes og Tormod.

Det er to fargerike mennesker vi snakker om, som til tross for sin alder er ganske friske. "Men noen plager har man jo alle" sier Tormod. Jeg må spørre om dagen for 70 år siden, det er jo tross alt derfor jeg er her. "Å dæ e ikkje stort eg huska" sier Agnes, men snart kommer historien. Det var en sånn flott sommerdag. Havet lå speilblankt og det var varmt og godt, "slættes ikkje som i dag" legger Tormod til. De dro med båten, som Tormod og broren eide sammen, til Harstad. Turen en vei tok omlag 5 timer. I Harstad hadde de både slekt og masse kjenninger, så bryllupet ble der. Selve vielsen var i Trondenes kirke, og festen ble holdt hos søsteren til Tormod.

Siden har de så holdt sammen. Agnes er opprinnelig fra Gryllefjord, men det var i Torsken, på Tormods heimplass at de slo seg ned. Her har de bodd siden og de har trivdes godt. Nå bor de på Sifjord sykehjem der de har vært siden februar i år. De er nå noen av kommunes eldste innbyggere. Agnes med sine 93 år og Tormod på 95. Det sier seg selv at med et så langt liv bak seg har de opplevd mange ting. Jeg lurer på om det er noe de husker spesielt godt. Tormod tenker seg om og sier: "Da krigen starta dro vi til Harstad førr å gå i transport med båten vårres, vi va ikkje før kommet oss tell kai før tyskeran kom å bomba. Vi sprang førr live oppover kaia. Det va bære såvidt vi klarte det...Båten fekk store skada og vi måtte bære gå heim igjæn." Agnes nikker, joda hun husker dette hun også. Flere fortellinger kommer og det er tydelig at de har mange minner.

Etterhvert spør jeg om vi kan ta noen bilder, og de blir da enige etterhvert. Det er nå greit, siden det er jubileum. "Vi e jo så gammel og skrukkat" sier Agnes. "Det sånn main skal være når man næsn e hundre år. Håpe eg blir like fin som deg, om eg nån gång blir så gammel." sier jeg. Agnes og Tormod smiler. Så blir bildene tatt. En hyggelig stund er over. Jeg takker for intervjuet, og de takker for at jeg tok meg tid til å komme. "Ha en fortsatt fin dag," smiler de i det jeg forsvinner ut døra.

Innerst inne tenker jeg, det blir nok aldri 70 års bryllupsdag på meg, men det er veldig flott at noen opplever det. Tenk, 70 år sammen, det er nesten et helt liv.....

Tillykke med dagen Agnes og Tormod. Håper dere får flere fine år sammen.

Dagen feires med bløtkake og kaffe sammen med de andre på sykehjemmet.

Harriet

PS: 70 års bryllupsdag er den siste som står på lista over bryllupsdager.(Kilde: Caplex) Her er en liste (på noen lister på nettet har man også 75år - atombryllup)