P.g.a. sin beliggenhet nær gode fiskeplasser var stedet høyt verdsatt både sommer og vinter.
Allerede på 14-1500-tallet var Holmen et velkjent fiskevær. I 1894 var det 1050 personer her, og dermed var dette et av de største fiskeværa i landet på den tiden. Mesteparten av befolkningen var tilreisende fiskere. Stedet hadde fiskemottak, trandamperi, sykestue, handel, bedehus og bakeri m.m.

Etter hvert som fiskerikdommen avtok, tok folk til å flytte fra været. I 1941 ble den siste driften lagt ned og Holmen ble lagt øde. Fortsatt er Holmenvær et interessant sted å besøke, med sine flotte moloer og andre rester etter havneanlegg, seilemerker, landfester, husmurer og brønner.

Ørja Ørja ligger også rett ut av Sifjorden og er ca en halv kvadratkilometer i vidde. Øya er naken og fylt av berg og stein. Høyeste punkt er Ørjekollen som ligger over hundre meter over havet. Her har det tidligere stått en varde for varsling av fiendtlige skip. Stedet er et gammelt fiskevær og hadde sin stortid under den rike fiskeperioden på 13-1400-tallet. Men det bodde mest folk her rundt 1900, da det var 21 fastboende. Ellers er øya kjent for å ha et rikt fugleliv, spesielt er det måse, ærfugl, teiste og skarv som holder til her. Fra 1919 var det folketomt her, men fortsatt kan man se hustufter, spor etter jorddyrking og annen aktivitet. På en høyde fins ei litt større tuft som benevnes som "Kjerketufta", og like ved ligger "Kjerkevollen", "Kjerkemyra" og "Kjerkekeila". Det fins m.a.o. muntlige tradisjoner på at det skal ha stått ei kirke her en gang, men det er ikke funnet skriftlig dokumentasjon på dette. Ellers fins flere landingsplasser og murer etter fiskebruk og kaianlegg. Det samme finner vi på Langværen, et par holmer rett sør for Ørja.