Fordelen ved å bo der ute var kort roavstand til gode fiskeplasser som Moen, Faldbakken og Svendsgrunnen.Gården var i likhet med Ballesvika kjent for at vrakgods kom drivende i land. Drivtømmer ble brukt både i husbygging og til brensel. Da var fiskerne tvunget til å ta seg i land i Ballesvika eller Hamn.

På begynnelsen av 1800-tallet fram mot 1870 bodde det flere folk i Teistevika enn i Gryllefjord. Etter 1900 minket befolkningen og rundt 1920 ble de siste gårdsbrukene nedlagt. Det er fortsatt mange spor etter der husa sto, etter støer og ikke minst Dungan, en urørt gårdshaug fra Middelalderen, som er fredet. Nå er eneste bebyggelse 2-3 private hytter.

Sandsvika Utenfor Teistevika, mellom Teisteneset og Måneset ligger, Sandsvika, ei åpen bukt mot storhavet, med ei enorm sandstrand. Som i Teistevika var det svært vanskelige landingsforhold her, og det oppsto ofte farlige situasjoner når fiskerne kom av havet. Det hendte ikke sjelden at fiskerne måtte dra rundt Måneset til Barbogen ytterst i Gryllefjorden for å komme til lands. Herfra gikk de hjem på gangstien over fjellet. Det var også vanskelig å komme seg ut på havet og derfor kunne sjøveien være stengt i ukevis når det var uvær. Det var tilfeller hvor fiskerne dro båtene over Sandsvikskaret ned til Barbogen for å kunne ro. Normal gangtid denne veien er vel en time. Ellers var det gode forhold for å dyrke jorda her og det kom godt med rekved inn som ble utnytta bl.a. til å sette opp uthus.

Også herfra var veien ut til de gode fiskeplassene kort, men etter 1910 flytta flere og flere inn til Gryllefjorden. Da kom motorbåtene i bruk og fordelen med å bo i Sandsvika forsvant. I 1935 flyttet de siste herfra, og bygda ble lagt øde. Tufter, husmurer, voller og støer kan fortsatt ses som minner etter den gamle bosettinga.

Barbogen Barbogen ligger et par km nord for Gryllefjord på nordsiden av fjorden, og var en del av Gryllefjord helt fram til 1830 årene. Stedet lå høvelig til for fiske, noe som ble godt utnyttet av folket her. Været ga likevel innbyggerne her mange våkenetter. Flere ganger opp gjennom tida har hus, fjøs og naust blitt tatt av vinden. Spesielt var det nordnordvesten eller "utnora" som tok på i Barbogen.

Mot slutten av 1800-tallet økte folketallet her, og stedet fikk egen skole, flytta hit fra Sandsvika. Men etter andre verdenskrig tok folk til å flytte fra bygda, som etter hvert ble helt avfolka. I dag står fortsatt mange av husa. Alle er omgjort til fritidsboliger.