Lå tidligere innenfor et forholdsvis begrenset område i Tranøy kommune, sentrert rundt Åndervatnet. Nasjonalparken ble offisielt utvidet i sept 2005 til også å omfatte et betydelig areal i søndre del av Torsken kommune og ned mot fjordene Selfjorden og Sifjorden. Dette har gitt nasjonalparken en ny dimensjon, ved at parken, i tillegg til å omfatte den bølgende og skogvokste naturen på innersida av Senja, nå også omfatter den dramatiske yttersidanaturen med fjord og fjell. Mye urørt natur; bl.a. gamle furuskoger og stor naturvariasjon. For naturelskere står opplevelsene i kø, og den gir også utfordringer i hopetall både for store og små. Totalt areal nasjonalparken: 125 km2.

Tilgjengelighet:

I Torsken kommune kommer man lettest inn i nasjonalparken ved å ta av fra rv 86 ved Kaperkrysset og så kjøre mot Sifjord, og videre mot Flakstadvåg. Innerst i fjordarmen Giska liger nasjonalparken tett inntil veien, og man kan følge en sti ved Tverrelva videre inn i parken. Informasjon om nasjonalparken, samt kulturopplevelser i nærområdet, settes opp ved fylkesveien våren 2007.

-         Fri ferdsel til fots og på ski, kan raste og telte

-         Plukke bær og sopp

-         Jakte og fiske (husk jaktkort og fiskekort)

 

-         skade planter eller forstyrre dyrelivet

-         felle trær, tørre stammer eller bryte kvister

-         bryte løs stein, mineraler og fossiler ved hjelp av verktøy

-         flytte fisk mellom vassdrag

-         tenne bål i i eller nær skogsmark i tida 15.4. – 15.9. Benytt ellers helst etablerte bålplasser

-         å la avfall ligge igjen etter besøket

Ytterst på halvøya mellom Gryllefjorden og Bergsfjorden. Ei svær og åpen sandbukt med spesiell natur og spor etter gammel bebyggelse. Formålet med fredningen er å bevare et kystområde på ytre Senja med et aktivt og eroderende sanddynesystem og et særegent planteliv med velutviklede og uforstyrrete plantesamfunn av stor verdi. Et meget spesielt opplevelsesområde. Totalt areal: 5.218 dekar.

 

Området ligger langt fra offentlig vei. Nærmest er Ballesvika ved rv 86 mot Gryllefjord. Her kan en ta seg fram til Sandsvika ved å følge strandlinja, via et til dels vanskelig parti ved Tortenberget, fram til Teistevika. Herfra er letteste veien over et skar til Sandsvika. En annen mulighet er å få ordnet båtskyss fra Gryllefjord til Barbogen. derfra er det en liten times gange langs en tydelig sti til man er framme i Sandsvika. Sandsvika er lite tilgjengelig sjøveien pga mye urolig sjø. På rolige, fine sommerdager går det imidlertid greit.

 

-         Sanking av bær og sopp

-         Jakt og fiske på sjø og land (husk ev. kort og/eller grunneiertillatelse)

-         sanking av kråkeboller, og rettighetshavers rettigheter til sanking av egg og dun

-         Ellers gjelder rettigheter i hht friluftsloven

 

-         All vegetasjon i sjø og på land, også døde busker og trær, er fredet

-         Forbudt å fjerne planter eller plantedeler, samt innføre nye planter

-         Ulovlig å forstyrre eller ødelegge dyreliv, reirområder, hi mv

-         Ingen ny bebyggelse, anlegg på sjø og land, planting, dyrking, drenering mv

-         Motorferdsel

-         Forsøpling er forbudt

Selve Teistevika ligger ut mot Bergsfjorden, mellom Ballesvika/Sildevika og Sandsvika.. Et spesielt og særpreget isolert skjærgårdsområde med et vakkert natur- og kulturlandskap. Selve bukta Teistevika er omkranset av høye fjell og har spor etter fordums bebyggelse og aktivitet. Dette landskapsvernområdet omfatter også Sildevika og deler av Ballesvika. Totalt areal: 14.469 dekar.

 

Når man kommer på rv 86 til Ballesvika, er man allerede kommet til utkanten av landskapsvernområdet. Selve Teistevika nås til fots langs stranda via Sildevika og Tortenberget. Sistnevnte er et vanskelig parti å forsere. Befinner man seg i Sandsvika, kan man gå over et skar til Teistevika.

 

-         Fangst og fiske på sjø og land (husk ev kort og/eller grunneiertillatelse)

-         Vedlikehold av eksisterende bygg

-         Oppføring av nye bygg mv etter spesiell søknad

-         Ellers gjelder friluftslovens bestemmelser

-         Vanlig jordbruksdrift på områder som tidligere har vært nyttet til dette

-         Vedlikehold av grøfter mv

-         Beiting

-         Uttak av trevirke til brensel, staur mv til bruk på stedet

-         Ellers gjelder friluftslovens bestemmelser

 

-         Tiltak som vesentlig kan endre landskapets art eller karakter, f. eks. nye bygninger, anlegg, opplag av båter, campingvogner mv

-         Nyplanting

-         Forstyrre dyre- og fugleliv, reir, hi mv.

-         Motorferdsel

-         Forsøpling

Holmenvær ligger i Andfjorden, rett ut av Grunnfarnes. Det er ei samling øyer og holmer som har fått vernestatus fordi dette er regnet som et særpreget skjærgårdsområde med et vakkert natur- og kulturlandskap. Området har spesielt stor betydning for sjøfugl.

Holmenvær har ei svært spesiell fortid, bl.a. som et av landets største fiskevær på 1890-tallet. Spor etter denne aktiviteten finnes over hele området. Ilandstigning her i det vakre naturlandskapet og med vandring mellom alle fornminnene, gir det hele til en uforglemmelig opplevelse. Området dekker 2.156 dekar, hvorav 1.888 er sjøareal.

 

Kortest vei ut til Holmenvær er fra Grunnfarnes eller Kaldfarnes/Medby. Med god fart tar det 15 - 20 min., mens det kan ta opp mot en time med sjarkefart. Men er avhengig av brukbbart vær for å dra til Holmenvær. Like sør for øyværet ligger Ørja med Langværan, som også utgangspunktet var foreslått vernet, men som ble utelatt i siste omgang. Også vel verdt et besøk.

 

-         Drift og vedlikehold av eksisterende anlegg

-         Rettighetshaver kan sanke dun og egg

-         Utøvelse av fiske og oppankring

-         Jakt og fangst av villmink

-         Sanking av kråkeboller

-         Høsting av tang og tare

-         Beiting og bruk av gjeterhund

-         Grunneieren kan ha opplag av båt å fast plass

-         Etter søknad: Oppføring av byggverk med ev. krav om utforming

-         Etter søknad: Havbruksvirksomhet

-         Etter søknad: Etablering av ulike fortøyningsfester

-         Etter søknad: Tiltak mot vilt som forvolder skade

-         Ellers gjelder friluftslovens bestemmelser

 

-         Oppføring av nye bygninger og anlegg

-         Opplagsplasser for båter, campingvogner mv

-         Planting, masseuttak eller – oppfylling

-         Forsøpling

48 Daa.Fiskevær på vest-siden av Senja ved en smal og lun fjord beskyttet av høye fjell. Bebyggelse ligger rett ut mot havgapet og de fleste av husene er typiske for tiden etter 1950. Dyrkbar jord langs foten av fjellet i i et 200 m bredt belte langs fjorden, men må antagelig dreneres for å kunne drives i dag. Gamle beitebakker i fjellsiden som er svært bratte, men fremkommelige for sau og geit. Disse er for det meste gjengrodd med bjørk og einer, men en del av beitebakken er åpen og beites av sau. Ute på neset i vest er det svaberg og store steinblokker. Det er små innmarksteiger mellom husene som tidligere har vært slått, men som nå er gjengrodd og dominert av sølvbunke og mjødurt. Noen teiger går over i myrer og brakkvannsenger.

 

Vegetasjon og flora: Middels artsrikt område med totalt registrert 74 karplanter. Artsliste av karplanter viser 22 slåtteeng-arter, 71 beitebakke-arter. Artene som vokser her er ikke spesielt næringskrevende bortsett fra vinmarikåpe og engsyre. Området er i ferd med å gro igjen, og bjørk og einer dominerer i store deler av beitebakken, og flere gjengroingsarter som bringebær og teiebær viser at området er i en gjengroingsfase. Det meste av innmarka og utmarka på de 22 brukene ligger brakk. Noe av beitebakken brukes, og et par av småteigene slås fremdeles. Noen teiger er i bruk som potetland, og det dyrkes både jordbær og grønnsaker i bygda.

 

Vegetasjonstyper: - bjørkeskog - einerkratt - starrmyr - brakkvannseng - skrinn gressbakke Dette er et kulturhistorisk verdifullt område med mange fornminner og lang kontinuitet. Flere steinalder- og jernaldertufter er registrert og det finnes gravhauger fra tidlig metalltid. Området er representativt for regionen, fordi det i tilegg til fisk også inntil nylig har vært drevet jordbruk som binæring. Bruksform: felles beitebakker, felles utmarksbeite i fukteng og myr. Innmarksslått.

 

For å bevare det botaniske mangfoldet må dyreholdet fortsette, og det ville være en fordel å øke antallet dyr for å vedlikeholde spesielt beitebakkene. I dag er det ingen i bygda som driver husdyrhold.

 

(Hentet fra Direktoratet for naturforvaltning – naturbase).